En man som heter Ove

Nei, det er ikke skrivefeil i overskriften. Det som ser ut som en hvilken som helst norsk overskrift med skrivefeil er ikke det, men en overskrift som gjengir tittelen på Fredrik Backmans bok En man som heter Ove. Jepp, vi er på svensk-kanalen igjen. Jeg leser [hører] som kjent gjerne bøker på svensk, og ettersom jeg har bestemt meg for å lese mer enn bare krim er det nå denne herlige historien som finner veien til mitt litteraturhungrige indre.

Nå har jeg tidligere sagt at jeg hverken er særlig god til å skrive masse tekst, eller ser det som nødvendig å produsere en masse anmeldelser når noe av nettets fortreffelighet er at man linke til andres fortreffeligheter. Derfor anbefaler jeg denne omtalen på Randis eminente blogg. Jeg må innrømme at jeg ikke har lest hele omtalen, for jeg er ikke ferdig med boka enda og vil ikke vite alle detaljene i hennes omtale - men jeg kan ikke vente med å kunngjøre min fascinasjon. Før jeg altså er ferdig gir jeg gladelig full yatzy på sekserne og sender alle mulige imaginære forfatterpriser til Fredrik Backman. Dette er STOR fortellerkunst. Jeg tror nok alle menn som leser denne boka kan finne noe av seg selv i Ove. Og alle kvinner finner mye av sine menn i Ove.

Noen anmeldere sammenligner denne med Jonas Jonassons Hundraåringen som försvann. Jeg har tenkt i de baner også, men hundreåringen er så til de grader usannsynlig at den nesten blir slitsom å lese. Historien om Ove er derimot mer jordnær og - noe karikert til tross - en troverdig berettelse om en av livets ikke alt for glade gutter. Men nå gidder jeg ikke drodle mer, bare les (eller hør) selv og gjør opp din egen mening.

Forresten behøver du ikke være like språknØrd som meg for å ta fatt. Boka fås på norsk i en rekke formater og du kan allerede nå plutselig høre Trond Brænne lese de første 6 minuttene og 34 sekundene her. Men jeg foretrekker originalen, ikke bare fordi jeg mener at svensk og norsk er så likt at med bittelitt allmenn trening hadde det vært unødvendig å oversette mellom språkene, men også fordi Torsten Wahlund har en så fantastisk innlevelse når han leser. Her kan du få en smakebit av den varme stemmen og herlige innlevelsen til Torsten Wahlund. Både norske og svenske lydbøker kan uten problem kjøpes som lydfiler på nettet og lastes rett ned til din foretrukne lydavspiller. Den svenske originalen kan kjøpes og lastes ned her for SEK 93:- - mens den norske utgaven finner du f.eks. her til NOK 249,- God fornøyelse, uansett språk!

PS! Jeg har funnet ut at boka skal filmatiseres. Det kan bli veldig kult, selv om bøker som regel gjør seg best i ens eget indre. Jeg gleder meg uansett, håper det blir et vellykket prosjekt!

PPS! Vi må nesten koste på oss en tweet på tampen:

Jag har tillbringat tio timmar med Ove och Torsten Wahlund, och jag älskade varenda minut :) #storytel… http://t.co/04gG8C8qo9
— Pernilla Berghé (@pernillaberghe) April 15, 2013

Jo Nesbø vs. Arne Dahl 2.0

Beklager, kunne ikke dy meg denne gangen heller. Overskriften tyder ikke på boksekamp eller annen dramatikk, men det ser så kult ut og vekker kanskje litt mer interesse, så det ble som det ble. Anledningen nå er at begge forfatternes 2013-utgivelser nominert til Svenska Deckarakademins* pris for beste kriminalroman. Ettersom dette er en svensk pris er Arne Dahl nominert i kategorien årets bästa svenska kriminalroman, mens vår egen Jo Nesbø er nominert i kategorien bästa till svenska översatta kriminalroman.

Gratulerer til begge to - det er vel fortjent! Dette betyr, mine damer og herrer (for å sitere Jon Almaas), at det altså ikke er noe vs-problematikk ute og går, for disse to favorittforfatterne er nemlig nominert i hver sin kategori og konkurrerer ikke om prisen. Her må jeg nesten koste på meg en illustrasjon, henta fra et blogginnlegg i juni:

Lørdag 23. november skal det avgjøres hvem som vinner. Jeg krysser selvfølgelig fingre og tær for de to nevnte herrer Dahl og Nesbø. De andre nominerte kan man finne her. Slett ikke noe dårlig selskap, i alle fall!

*Svenska Deckarakademin är ett samfund vars syfte är att främja deckarlitteraturen och facklitteratur om deckargenren. Akademin utser varje år årets bästa svenska kriminalroman och årets bästa till svenska översatta kriminalroman. (fra wikipedia)

Ny-utgave av ONDT BLOD ute i butikken

Da er bok nr. 2 sett med egne øyne i lokale dagligvareforretninger. Løp og kjøp, dere som ennå ikke har gjort dere kjent med Arne Dahl!

Observert på Spar-butikken: @arne_dahl sin 2. bok "Ondt blod". #løpogkjøp #höjdare @OP5no - omtale snart? #please pic.twitter.com/iZJaFfEhH1
— Evert Pang (@evertpang) October 25, 2013

Ny-utgave av MISTERIOSO ute i butikken

Da er det bekreftet og sett med egne øyne (dog uten at jeg finner noe info på nettet om anledningen):

Observert på min lokale jokerbutikk: #Misterioso av @arne_dahl er ute i nyutgivelse! Løp&kjøp, folkens! #best #krim pic.twitter.com/brRKfQi6zi
— Peter Vang (@evertpang) September 20, 2013

Krim i nabolaget!

Lest (hørt): Glassdukkene av Jorun Thørring
Format: Lydbok (lest av Trond Peter Stamsø Munch)

Boka kom i 2006 og har hele tiden vært på min "må lese"-liste, så nå som det til og med er filmatisering på gang måtte jeg få originalen inn før filmen kommer. Alltid lese boka før filmen, må vite.

En morder går løs i Tromsø og forsyner seg av unge studiner. Politietterforsker Aslak Eira får jobben med å få den ansvarlige bak lås og slå.

Plottet og handlinga - som er relativt god - er ganske klassisk bygd opp slik vi kjenner størsteparten av krimlitteraturen nutildags. I tillegg til selve krimmen får forfatteren bragt på bane litt samfunnsproblematikk, men dette er etter mitt skjønn av såpass beskjeden art at jeg velger å plassere romanen i éndimensjonal-kategorien. (Om én- og flerdimensjonal krim; se Arne Dahl-introduksjonen min)

Jeg ønsker ikke å framstå negativ eller nedlatende i denne omtalen. Handling og plott er som sagt relativt bra, og forfatterens sklidringer av Tromsø, både geografisk og miljømessig, er gjenkjennbart, bra og tidvis poetisk vakkert. Men det er noen detaljer som trekker ned. Detaljer som bare de med god lokalkjennskap vil oppdage, men like fullt viktige og irriterende at de ikke henger på greip. For eksempel fører hun leseren ut av byen og lar noen viktige hendelser foregå i Manndalen i Kåfjord. Da er det helt uforståelig at karakterene i boka alltid tar veien over Lyngseidet/Olderdalen for å komme dit. Ingen i virkelighetens verden har nemlig så god tid eller er så glade i å reise at man tar denne omveien. Det hjelper ikke at fergeturene eller miljøet på bussen er god skildra - forresten går ikke rutebussen fra Tromsø til Manndalen via Lyngseidet, såpass fakta burde hun klare å presentere.

Men det er for all del mye bra å trekke fram. Politiarbeidet er troverdig (jeg har ikke førstehånds kjennskap til dette, leser jo en del...) og karakterskildringen av hovedpersonen Aslak Eira er god. De andre karakterene varierer riktignok i kvalitet, men jeg vil gjerne bli mer kjent med Eira. Han er forsåvidt litt stereotypisk med en viss sosial dysfunksjonalitet som vi finner hos Harry Hole, Varg Veum og de gutta der, men la gå. At en av polititeknikerne har fått nesten samme navn som meg var jo også litt artig - jeg skvatt nesten opp hver gang noen (i boka) ropte på han...!

Så var det lydboka, da - og her kan jo ikke forfatteren lastes. Lydbokforlaget skal ha mange slags takk for at de stadig vekk leser for oss, men her burde leseren T. P. S. Munch fått noe mye veiledning. Jeg vet i skrivende stund ikke hvordan forfatteren har skrevet dialogene i boka, men i denne lydbokutgaven går hr. Munch virkelig i dialektfella. Han prøver seg (riktignok helhjerta, det skal han ha) på bl.a. trøndersk og flere varianter av nordnorsk dialekt, herunder Tromsø, Kåfjord og samisk aksent, men lykkes ikke særlig. Mulig det funker for det store publikummet sørpå, men for meg ble det slitsomt. Direkte umusikalsk, like ille som en sanger som ikke treffer tonene i en sang. Det ville vært mye bedre hvis han holdt seg til bokmål, som han f.eks. gjør når noen fra Vestlandet snakker.

Summa sumarum får Jorun Thørring en god 4'er for boka, mens lydboka ramler ned på 3 pga. babelsk dialektforvirring.


- - -

Blir det film, sa du? Jepp! Stig Henrik Hoff har hovedrollen. Det gleder vi oss til! Trykk her for å komme til en artikkel med video fra innspillinga. Bon apetit!

---

Oppfølging 26.09.13:

Lokalavisa Framtid i Nord har en gladsak om filminnspillinga. Det virker ikke som om denne åpenbare feilnavigeringa om turen Tromsø-Manndalen er korrigert i filmmanuset. Vel, her er i alle fall manuset tro mot romanen, og det er veldig stas at Lyngenferga og flere jeg kjenner er med som statister. Men fortsatt er det en faktafeil som petimeteret i meg ikke er fornøyd med. Det skal imidlertid ikke hindre meg i å bejuble anledningen og det faktum at Nord-Troms og Tromsø kommer på kinolerretet!

Nesten flaut - men veldig stas

Som en beskjeden landsens gutt er det jo ikke hverdagskost å bli lagt merke til ute i den store verden, enn mindre å få ros for noe man gjør. Derfor blir man nesten litt ille berørt (på egne vegner) når dette plutselig skjer. På twitter kom denne meldinga opp:

Och så vill jag innerligt tacka Peter Vang för hans envisa ambition att göra mig större i Norge! (Inkluderar... http://t.co/gKfdSQC9gm
— Arne Dahl (@arne_dahl) June 23, 2013

Oi. Dobbel-oi. Jeg har faktisk brukt nesten tre måneder på å la dette synke inn. Men det var jo faktisk derfor jeg begynte denne bloggen - for å gi Arne Dahl litt av den PR han fortjener (og som hans norske forlegger ikke gir...). Så får man faktisk lønn for strevet også. Takk, Arne!

Arne Dahl-serien nominert til Crime Thriller Awards

Oi. Wow. Filmatiseringen av de fem første bøkene i serien om A-gruppen er nominert i kategorien International Dagger når britene skal dele ut Crime Thriller Awards den 24. oktober. Her er godeste Arne Dahl i godt selskap, for de andre nominerte er Homeland, Boardwalk Empire og Forbrytelsen (fra Danmark). Jeg håper selvfølgelig at juryen skal gå for Arne Dahl-serien! Legger ved et bilde fra Instagram'en min som jeg tok da jeg hadde kjøpt serien på dvd. Lykke til, Arne!

Apropos Instagram, ja - Arne Dahl la for noen uker siden ut et bilde av noe som kan se ut som en nyutgivelse av Misterioso. Kan det tenkes at Cappelen Damm endelig prøver å skape større interesse for [min] verdens beste krimforfatter? Her utbasuneres nemlig at dette er BØKENE BAK TV2-SERIEN! Alle filmene gikk nemlig på TV2 i sommer, så hvis Cappelen ønsker å henge seg på i kjølvannet er det jo bra. Ikke et sekund for tidlig... Her er Arne Dahls eget bilde:

PS! I sommer har (som nevnt) alle filmene gått på selveste TV2. Jeg har selvfølgelig vært borte og/eller opptatt med andre ting, så det har ikke blitt så mye blogging. Men hvis du er kjapp kan du få med deg Europa Blues, den ligger fortsatt ute på TV2s nett-tv, sumo.

Lokal fotograf med timelapse på TV2

Wow! En av Nord-Troms-regionens mest velrennomerte fotografer, Ørjan Bertelsen, nyter nå stor anerkjennelse for at TV2-nyhetene avsluttet deres sending 22. august med en video (inkl. timelapse) fra Nordnesfjellet som han har laget. Vakkert!




Du kan se mange flere vakre bilder på Ørjan sin hjemmeside - www.bertelsenfoto.com

Bli bedre kjent med Arne Dahl

Jeg har på denne bloggen gjort noen spede forsøk på å framsnakke Arne Dahl og prøve å argumentere for hvorfor norske lesere må få øynene opp for (etter min mening) verdens beste krimforfatter. Samtidig øser jeg ut kritikk mot hans norske forlag, Cappelen Damm, som ikke gjør jobben med å promotere han i Norge mens resten av Europa og etterhvert andre deler av verden ikke kan få nok av bøker og TV-serier.

Men nå gjentar jeg meg selv.

Den som aller best kan fortelle om Arne Dahls forfatterskap er vel Arne Dahl selv. I dag var han gjest i Nyhetsmorgon på svensk TV4, der han bl.a. fortalte om sine bøker og om å skrive under pseudonym (hm...). Se og hør selv her:

Ble du interessert? Begynn å lese selv, da vel! Begynn med Misterioso - kan f.eks. bestilles fra Norli.

Forfatterskole

Hallo verden, vær forberedt på en ny forfatter, Evert Pang! Jeg har nemlig kommet over selveste Arne Dahl som åpent og ærlig avslører for hele verden via svensk TV4 hva som skal til for å bli en suksessforfatter. Jeg iler til tastaturet! Og som den solidariske sjel jeg er, deler jeg hele hemmeligheten med deg, kjære bloggleser!

Jo Nesbø vs. Arne Dahl

Beklager - overskrifta ble mer dramatisk enn tiltenkt. Det er ikke en annonsering av boksekamp, ei heller en dyptpløyende analyse av to forfatterskap. Men i all viraken omkring lanseringen av Harry Hole-bok nr. (poli)10 vil jeg gjøre min krimlesende leserskare oppmerksom på at omtrent samtidig har altså Arne Dahl sluppet sin bok nr. 14. Ikke det at 14 er bedre enn 10 i denne sammenhengen, å nei. Og jeg mener heller ikke å disse Jo Nesbø og Harry Hole - for den serien er unektelig en favoritt! Det var faktisk Jo Nesbø som fikk meg hekta på krim, og hver bok har vært etterlengta. Så det så. 

Men det som får meg til å skrive dette innlegget er indignasjonen over at Arne Dahls norske forlag Cappelen Damm (Nesbø har Aschehoug) så til de grader holder norsk krimpublikum for narr og sooooooommmlleeeer med å gi ut bøkene på norsk. Og de som er utkommet har ikke fått særlig stor oppmerksomhet. Men i Ytlandet høster Arne Dahl store salgstall, priser og nominasjoner, og nå er jo britene helt i hundre over TV-serien. 

For oss blodfans har ikke dette så mye praktisk betydning, vi kjøper jo bøkene på svensk så snart de kommer ut, men for alle andre krimlesere er det jo en hån!

Ærlig talt og helt personlig mener jeg at Arne Dahl skriver bedre enn Jo Nesbø (litt mer begrunnelse og mer kritikk av forlaget kan leses her), men det er ikke det viktigste her. Poenget er at nå må Cappelen Damm ta seg sammen og gi norske krimlesere den kvalitetskrimmen de (vi) har krav på!

Små hverdagsgleder

Dette er en hobby jeg har planlagt lenge, men ikke kommet i gang med før i dag. Ikke det at det har manglet hverken på hobbymateriell eller anledning til å gjøre det; det har enkelt og greit ikke blitt noe av. Før nå. Min nye hobby er å returnere ferdig frankert reklame med annen reklame inni. Det er jo for galt at ferdig frankerte konvolutter skal forbli ubenyttet bare fordi man ikke akter å takke ja til alle tilbud som kommer i posten! Dessuten holder man liv i postvesenet og hjelper sågar til med å bygge nettverk blant ivrige aktører i næringslivet. 

På bakgrunn av disse ideer kan Nordax Finans nyte godt av en GRATIS prøvepakke på verdens første ALT-I-ETT barbersystem for kvinner, mens de som tilbyr slikt kan kvitte seg med dyre smålån og kreditter. Det har jo neppe vært billig å utvikle verdens første ALT-I-ETT barbersystem for kvinner, så de vil nok bli glade for at jeg hjelper dem på rett kjøl igjen. 

Jeg ser for meg de skjeggete kvinnene på Nordax Finans hvordan de går i taket når de får tilbud om GRATIS prøvepakke på verdens første ALT-I-ETT barbersystem for kvinner! Tenk at de som før skremte vekk kunder i hopetall på grunn av deres mindre kvinnelige attributter nå kan stille på jobb så nybarbert som bare reklamen kan love og av hjertens lyst og vilje hjelpe folk ut av økonomiske vanskeligheter! Folk vil atter stå i lange køer! De - og hele ledelsen i Nordax Finans, selvfølgelig - vil nok også være meg evig takknemlige, og tenk hvilke tilbud jeg DA kan se fram mot...!

...skjønt de får nok ikke vite at det var jeg som var nøkkelen til en slik suksess. Jeg er jo bare en beskjeden Hvermansen som slett ikke bruker energi på å jage ære og berømmelse. Dét er det mange andre som tar seg av. 

Nå, på tampen, kom det plutselig for meg at dette kunne jo blitt en hobby for mange! Hvis noen går sammen om dette kan det jo dannes en klubb - og hvis riktig mange tenner på ideen kan det jo spre seg til en folkeaksjon av Herreavdelingenske dimensjoner! Tenk dere rikets tilstand når Posten må sette opp flere røde postkasser og ansette flere postmenn og -kvinner for å håndtere den stadig økende mengden ferdig frankerte konvolutter! Og ikke nok med det; tenk hvilken effekt det må ha på den syke reklameindustrien som får smake egen medisin...?

Evert prøver å lese noe annet enn krim (2)

Som tidligere nevnt har jeg prøvd å utvide horisonten litt og lese noe annet enn krim. Sist ut var Mark Haddon: The curious incident with the dog in the night. Nestemann ut var Yann Martel: Life of Pi (Historien om Pi på norsk).

Boka kom ut i 2001 og har vært helt ukjent for meg inntil jeg så trailer for filmen som kom i 2012. Jeg fant ut at jeg ville se den, men helst lese boka først. Ellerh, det vil si, få den lest. Audible sin versjon varer 11,5 time og tar deg på vegne av forfatteren ut på en utrolig vanvittig eventyrlig reise.

Kort fortalt handler boka om Pi, en indisk gutt hvis far driver en dyrehage. Da han er 16 år bestemmer faren seg for å flytte til Canada, og reisen fra Inda til Canada blir en strabasiøs ferd for den unge gutten. Flere år seinere, som godt voksen familiefar, blir Pi kontaktet av en forfatter som ønsker å skrive om historien hans. Han har vært i India og tilfeldigvis kommet i snakk med en som kjenner historien om Pi og påstår overfor forfatteren at det er en historie som gjør "at du kommer til å tro på Gud".

At boka er et eksempel i mesterlig fortellekunst er hevet over enhver tvil. Like mesterlig er filmatiseringen som kom i fjor. Den er rett og slett en fryd for øyet - se bare dette bildet fra filmen:

Filmen er typisk nok (og kan selvfølgelig ikke være!) ikke like grundig og dyp som boka. Jeg hadde håpet at replikken "The Norwegian cuisine is the best in the world!" (etter at den skipbrudne Pi kommer over noen pakker tørre kjeks i nødprovianten, merka "Bergen, Norway") skulle bli med på filmen, men selvfølgelig kan ikke alle tanker og filosoferinger komme med - da ville jo filmen også bli drøye 11 timer...

Både bok og film anbefales på det sterkeste. Min personlige gudstro har ikke blitt nevneverdig påvirket i etterkant, men forfatteren gjør en god jobb i å framstille religion[er] som noe sentralt i menneskers liv. 

Årsaken til at jeg skrev religion[er] er at unge Pi gir seg i kast med opptil flere av dem. Samtidig. Sånt blir det snakk av. En som gjør seg gode refleksjoner om filmens handling og dette religiøse aspektet er Halldis B. Volle i en artikkel på kulturvinduet.no

God fornøyelse!

Instagram

Evert Pang er på Instagram! Jeg har jo lagt for dagen en aldri så liten interesse for fotografering, så da er kanskje Instagram noe for meg óg? Jeg har i hvert fall funnet mye inspirasjon ved å snoke i andres bilder - og fått litt bra tilbakemelding på mine egne, så det er jo noe man kan pusle litt med i ledige stunder.

Her ruller en slide med mine Instagram-bilder:

...og i feltet til høyre er et lite galleri med mine bilder. Dette blogginnlegget forsvinner vel sakte, men sikkert nedover på sida, men galleriet på høyre side blir stående og oppdateres automagisk. Dette er en plug-in som jeg fant på SnapWidget.

Er du også på Instagram? Følg meg gjerne! @evert_pang

En gubbes betraktninger

Blant mine kvinnelige beskjentskaper på det sosiale nettstedet facebook har det blåst opp til liten kuling på grunn av et blogginnlegg der forfatteren ikke kan skjønne at noen jenter/damer omtaler partneren som gubben. Forfatterens (eller må vi si "formutteren" siden et er en kvinnelig skribent?) assosiasjoner til ordet gubbe går i retning av

og andre mindre positive karakteristikker. Hun raljerer over tøffelbruk, kamferdrops, medisindosett og kryssordløsning. Hun henter tilogmed støtte i ordbøker:

Her er min umiddelbare reaksjon: 

Bloggeren, som forøvrig kaller seg Inspirato og er 27 år og bosatt i Oslo, legger for dagen sin elitistiske ensporethet som vi nordlendinger kjenner alt for godt fra før. Hun blottlegger sin totale mangel på innsikt i dialekt, sosiolekt og etnolekt og erkjenner at det blir for mye for hennes hovedstadshjerne å akseptere at et ord kan ha flere nyanser og betydninger enn det hun til daglig er vant med. Å hente støtte i ordbøker funker dessverre ikke i denne sammenhengen ettersom ordbøkene sannsynligvis er skrevet av søringer (som riktignok burde hatt bedre innsikt...!)

Apropos søringer, her er et bilde som dukka opp da jeg søkte på ordet i google:

Men det var en avsporing. Så før jeg begynner å bli ufin mot søringer (det finnes jo hyggelige og oppegående søringer også, men flesteparten av dem bor nordpå) må jeg konkludere. Det blir omtrent slik:

Jeg er en gubbe. En gubbe som er så heldig at hans så mye bedre halvdel, kjæreste og livsledsager er den fineste kjerringa han kan tenke seg. Begge to, altså vi - et par omtrent midt i 30-åra, har et dialektisk, sosialektisk og etnolektisk ståsted i tilværelsen der ordene gubbe og kjerring ikke nødvendigvis vekker assosiasjoner som

men der ordene like gjerne er kjærlige og har en godmodighet som rommer mer enn bare bokstavene som ordene er satt sammen av.

Problemet - og det som utløste dette blogginnlegget - er ikke at søringer stadig vekk avslører sine sosiale skavanker. Dét er vi bare så alt for godt vante til. Problemet blir alvorlig for meg når mine tidligere omtalte kvinnelige bekjentskaper med gode røtter og bostedsadresse nordpå hyller denne bloggen og kaller sine menn for snuskelusken eller koseklumpen eller andre rosa substitutter for ekte nordnorsk ordbruk. Æsj!

Evert prøver å lese noe annet enn krim (1)

Som den observante leser vel har fått med seg går det stort sett i krim når jeg tyr til litterære utskeielser. Jeg har flere ganger forsøkt å lese "noe annet", men ofte mistet interessen før jeg kommer ordentlig inn i handlinga.

For litt siden fikk jeg et boktips av en venn, som forøvrig deler min krim-avhengighet. Han hadde nettopp lest Den merkelige hendelsen med hunden om natten og mente at den burde passe bra til meg. Ettersom jeg er en som lytter til gode råd og gjerne følger dem, bestemte jeg meg for å gi den en sjanse. Ettersom jeg også prøver å forbedre mine språkkunnskaper valgte jeg å strene rett til originalutgaven i stedet for den oversatte, altså The curious incident of the dog in the night-time av Mark Haddon.

Jeg ble umiddelbart fascinert. Underveis i lesninga måtte jeg søke opp litt stoff om boka, og fant en aldeles glimrende omtale på bloggen mitt snitt. Det fine med internett er jo at man kan linke (eller lage koblinger, som noen kaller det) i hytt og vær, så for ikke å fylle opp harddisken til internettet med unødvendig masse ord anbefaler jeg å lese omtalen i nevnte blogg - og så sporenstreks lese boka.

Jeg kan jo alltids strekke meg så langt som å reprodusere en kommentar jeg støtte på et sted; "man gapskratter på én side, for så å gråte på den neste". Bifalles.

(En liten presisering; Denne boka har riktignok et snev av krim i seg, men det er ikke hovedsjangeren.)

WANTED: Ekströms blåbärssoppa

Ack, Värmeland, du sköna - och hela Sveariket i övrigt! Kunne vel skrevet flere en siders hyllest om Söta Brors mange beundringsverdige elementer (som julmust, Volvo, språket osv.) - men nå er det Ekströms blåbärssoppa det gjelder. Min siste pakke, innkjøpt i Karesuando i juli 2012, ble tømt i dag. Hjelp, kan jeg etterfylle lageret uten å måtte kjøre til Sverige? 25 mil er litt langt, selv for en sveafil som meg. Hadde Karesuando hatt litt større shoppingmuligheter hadde det vært lett som bare det, men med vareutvalget i en bensinstasjon (velassortert, riktignok, men dog) og en ica nära-affär føler man at det tross alt blir temmelig dyre mil å kjøre bare for litt blåbärssoppa (og kanskje noen pakker vaniljvisp mm).

Jeg mener at inntil nylig fikk man kjøpt Ekströms blåbärssoppa på Spar her på Storslett, men den er ikke lenger å oppdrive. Så, frågan blir: Er det noen som vet om man får kjøpt herligheten i butikker i Norge? Helst her nordpå, altså...

(Hepp, fant nettopp en nettbutikk som sender til hele verden, så det kan kanskje være løsninga, kanskje?)

Ser ut som æsj - smaker nam!

Venner av god smak og behag, hils på tapenade. Tapenade er en slektning av pesto, som flere nok har et forhold til. Mens pesto er italiensk og laget hovedsaklig av basilikum, er tapenade fransk og har oliven som hovedingrediens.

Det som er fint med smak og behag, er at hvis man investerer litt vilje, kan man fort hente gevinst i at man endres litt, som regel i positiv retning. Hvis noen sa til meg for 15 år siden at jeg om 15 år skulle komme til å bli salig og lengselsfull bare ved tanken på en puré laget av oliven, hvitløk, ansjos og kapers, ville jeg nok ledd rått og sagt at den må de nok lengre ut på vidda med. Og jeg må innrømme at jeg nok var en smule skeptisk da min søster introduserte meg for herligheten (det så jo nesten makabert uappetittelig ut) - men skeptisismen måtte vike for euforien i denne rustikke herligheten. Såh! Her er min søsters oppskrift:

• 150 g svarte (steinfrie) oliven
• 2 ansjosfileter
• 1 ts tørka chilipepper
• 1 ts sitron-/limesaft
• 4 fedd hvitløk
• 1 ts rosmarin
• 1 ts timian
• 6 salvieblader
• 1 ss kapers
• 1 dl olivenolje
• salt og pepper

Kjør ingrediensene i en kjøkkenmaskin til det blir en glatt puré. Smaker i sin enkelhet fantastisk på rista loff eller brød, men kan også brukes som tilbehør til spekemat eller tapas eller til fisk (i jula lagde jeg ovnsbakt kveite med tapenade ... *sikle*) eller prøv deg fram! Bon apetit!  :)

Teaser for Arne Dahls "Blindbock"

Godt nytt krim-år! Jeg må vel innrømme at jeg ikke ble så aktiv på denne bloggen som jeg hadde tenkt - men i disse nyttårsforsett-tider er det jo anledning til å love forbedring, så jeg skal prøve å skjerpe meg.

Nylig kom Bonnier-forlaget ut med en teaser for Arne Dahls neste bok, "Blindbock". Dette er den tredje boka i opcop-serien, men totalt den fjortende hvis man regner med serien forut; den såkalte A-gruppen-dekalogien (pluss intermessoet "Elva"). Nå er det bare å glede seg til boka kommer ut i juni; for som vanlig kommer det til å bli en roman fylt av spenning, intrikat plotte, samfunnskritikk og herlige personkarakteristikker og dialoger.

Har du ennå ikke stiftet bekjentskap med Arne Dahl? Løp og kjøp og begynn og les, da vel!