torsdag 30. mai 2013

Små hverdagsgleder

Dette er en hobby jeg har planlagt lenge, men ikke kommet i gang med før i dag. Ikke det at det har manglet hverken på hobbymateriell eller anledning til å gjøre det; det har enkelt og greit ikke blitt noe av. Før nå. Min nye hobby er å returnere ferdig frankert reklame med annen reklame inni. Det er jo for galt at ferdig frankerte konvolutter skal forbli ubenyttet bare fordi man ikke akter å takke ja til alle tilbud som kommer i posten! Dessuten holder man liv i postvesenet og hjelper sågar til med å bygge nettverk blant ivrige aktører i næringslivet. 





På bakgrunn av disse ideer kan Nordax Finans nyte godt av en GRATIS prøvepakke på verdens første ALT-I-ETT barbersystem for kvinner, mens de som tilbyr slikt kan kvitte seg med dyre smålån og kreditter. Det har jo neppe vært billig å utvikle verdens første ALT-I-ETT barbersystem for kvinner, så de vil nok bli glade for at jeg hjelper dem på rett kjøl igjen. 






Jeg ser for meg de skjeggete kvinnene på Nordax Finans hvordan de går i taket når de får tilbud om GRATIS prøvepakke på verdens første ALT-I-ETT barbersystem for kvinner! Tenk at de som før skremte vekk kunder i hopetall på grunn av deres mindre kvinnelige attributter nå kan stille på jobb så nybarbert som bare reklamen kan love og av hjertens lyst og vilje hjelpe folk ut av økonomiske vanskeligheter! Folk vil atter stå i lange køer! De - og hele ledelsen i Nordax Finans, selvfølgelig - vil nok også være meg evig takknemlige, og tenk hvilke tilbud jeg DA kan se fram mot...!

...skjønt de får nok ikke vite at det var jeg som var nøkkelen til en slik suksess. Jeg er jo bare en beskjeden Hvermansen som slett ikke bruker energi på å jage ære og berømmelse. Dét er det mange andre som tar seg av. 

Nå, på tampen, kom det plutselig for meg at dette kunne jo blitt en hobby for mange! Hvis noen går sammen om dette kan det jo dannes en klubb - og hvis riktig mange tenner på ideen kan det jo spre seg til en folkeaksjon av Herreavdelingenske dimensjoner! Tenk dere rikets tilstand når Posten må sette opp flere røde postkasser og ansette flere postmenn og -kvinner for å håndtere den stadig økende mengden ferdig frankerte konvolutter! Og ikke nok med det; tenk hvilken effekt det må ha på den syke reklameindustrien som får smake egen medisin...?

Evert prøver å lese noe annet enn krim (2)

Som tidligere nevnt har jeg prøvd å utvide horisonten litt og lese noe annet enn krim. Sist ut var Mark Haddon: The curious incident with the dog in the night. Nestemann ut var Yann Martel: Life of Pi (Historien om Pi på norsk).


Boka kom ut i 2001 og har vært helt ukjent for meg inntil jeg så trailer for filmen som kom i 2012. Jeg fant ut at jeg ville se den, men helst lese boka først. Ellerh, det vil si, få den lest. Audible sin versjon varer 11,5 time og tar deg på vegne av forfatteren ut på en utrolig vanvittig eventyrlig reise.

Kort fortalt handler boka om Pi, en indisk gutt hvis far driver en dyrehage. Da han er 16 år bestemmer faren seg for å flytte til Canada, og reisen fra Inda til Canada blir en strabasiøs ferd for den unge gutten. Flere år seinere, som godt voksen familiefar, blir Pi kontaktet av en forfatter som ønsker å skrive om historien hans. Han har vært i India og tilfeldigvis kommet i snakk med en som kjenner historien om Pi og påstår overfor forfatteren at det er en historie som gjør "at du kommer til å tro på Gud".

At boka er et eksempel i mesterlig fortellekunst er hevet over enhver tvil. Like mesterlig er filmatiseringen som kom i fjor. Den er rett og slett en fryd for øyet - se bare dette bildet fra filmen:


Filmen er typisk nok (og kan selvfølgelig ikke være!) ikke like grundig og dyp som boka. Jeg hadde håpet at replikken "The Norwegian cuisine is the best in the world!" (etter at den skipbrudne Pi kommer over noen pakker tørre kjeks i nødprovianten, merka "Bergen, Norway") skulle bli med på filmen, men selvfølgelig kan ikke alle tanker og filosoferinger komme med - da ville jo filmen også bli drøye 11 timer...

Både bok og film anbefales på det sterkeste. Min personlige gudstro har ikke blitt nevneverdig påvirket i etterkant, men forfatteren gjør en god jobb i å framstille religion[er] som noe sentralt i menneskers liv. 

Årsaken til at jeg skrev religion[er] er at unge Pi gir seg i kast med opptil flere av dem. Samtidig. Sånt blir det snakk av. En som gjør seg gode refleksjoner om filmens handling og dette religiøse aspektet er Halldis B. Volle i en artikkel på kulturvinduet.no

God fornøyelse!


torsdag 23. mai 2013

Instagram

Evert Pang er på Instagram! Jeg har jo lagt for dagen en aldri så liten interesse for fotografering, så da er kanskje Instagram noe for meg óg? Jeg har i hvert fall funnet mye inspirasjon ved å snoke i andres bilder - og fått litt bra tilbakemelding på mine egne, så det er jo noe man kan pusle litt med i ledige stunder.

Her ruller en slide med mine Instagram-bilder:


...og i feltet til høyre er et lite galleri med mine bilder. Dette blogginnlegget forsvinner vel sakte, men sikkert nedover på sida, men galleriet på høyre side blir stående og oppdateres automagisk. Dette er en plug-in som jeg fant på SnapWidget.

Er du også på Instagram? Følg meg gjerne! @evert_pang

torsdag 2. mai 2013

En gubbes betraktninger

Blant mine kvinnelige beskjentskaper på det sosiale nettstedet facebook har det blåst opp til liten kuling på grunn av et blogginnlegg der forfatteren ikke kan skjønne at noen jenter/damer omtaler partneren som gubben. Forfatterens (eller må vi si "formutteren" siden et er en kvinnelig skribent?) assosiasjoner til ordet gubbe går i retning av


og andre mindre positive karakteristikker. Hun raljerer over tøffelbruk, kamferdrops, medisindosett og kryssordløsning. Hun henter tilogmed støtte i ordbøker:





Her er min umiddelbare reaksjon: 




Bloggeren, som forøvrig kaller seg Inspirato og er 27 år og bosatt i Oslo, legger for dagen sin elitistiske ensporethet som vi nordlendinger kjenner alt for godt fra før. Hun blottlegger sin totale mangel på innsikt i dialekt, sosiolekt og etnolekt og erkjenner at det blir for mye for hennes hovedstadshjerne å akseptere at et ord kan ha flere nyanser og betydninger enn det hun til daglig er vant med. Å hente støtte i ordbøker funker dessverre ikke i denne sammenhengen ettersom ordbøkene sannsynligvis er skrevet av søringer (som riktignok burde hatt bedre innsikt...!)

Apropos søringer, her er et bilde som dukka opp da jeg søkte på ordet i google:


Men det var en avsporing. Så før jeg begynner å bli ufin mot søringer (det finnes jo hyggelige og oppegående søringer også, men flesteparten av dem bor nordpå) må jeg konkludere. Det blir omtrent slik:

Jeg er en gubbe. En gubbe som er så heldig at hans så mye bedre halvdel, kjæreste og livsledsager er den fineste kjerringa han kan tenke seg. Begge to, altså vi - et par omtrent midt i 30-åra, har et dialektisk, sosialektisk og etnolektisk ståsted i tilværelsen der ordene gubbe og kjerring ikke nødvendigvis vekker assosiasjoner som



men der ordene like gjerne er kjærlige og har en godmodighet som rommer mer enn bare bokstavene som ordene er satt sammen av.

Problemet - og det som utløste dette blogginnlegget - er ikke at søringer stadig vekk avslører sine sosiale skavanker. Dét er vi bare så alt for godt vante til. Problemet blir alvorlig for meg når mine tidligere omtalte kvinnelige bekjentskaper med gode røtter og bostedsadresse nordpå hyller denne bloggen og kaller sine menn for snuskelusken eller koseklumpen eller andre rosa substitutter for ekte nordnorsk ordbruk. Æsj!